- Børsene trenger robotregulering

Lynrask aksjehandel med aksjeroboter øker kraftig i omfang rundt om på verdens børser. Nå mener finansprofessor Terje Lensberg at man bør vurdere de samfunnsøkonomiske kostnadene av et millisekund. In English

14.06.2012 - Espen Bolghaug

For det er millisekundene det står om. Høyfrekvenshandel, populært kalt aksjeroboter, er børsens formel 1-øvelse. Her er det hurtighet, og den beste teknologien som kan kjøpes for penger, som gjelder.

- Aksjeroboter i seg selv er ikke noe nytt. De har vært brukt i årevis for å utføre rutinepregede oppgaver som maskiner kan gjøre mer effektivt enn mennesker. Det nye ligger i hastigheten, som de siste par årene har økt kraftig, forklarer Terje Lensberg, professor i finans ved Norges Handelshøyskole.

Han forsker på evolusjon av adferd i finansmarkeder og har selv drevet med algoritmehandel, et annet synonym for aksjeroboter, for Oljefondet og Storebrand.

Manipulasjon eller tåkelegging?

I vår har finanspressen skrevet mye om høyfrekvenshandel, både om hvordan aksjeroboter «herjer» på Oslo Børs, og om hvordan de driver med markedsmanipulasjon.

- Å tåkelegge hva man driver med, er ikke det samme som å manipulere markedet, kommenterer Lensberg.

Det har kommet kritikk mot hvordan den nye typen aksjeroboter legger inn kjøps- og salgsordre for så å trekke dem så raskt tilbake at markedsaktørene ikke oppfatter hva som skjer. På en vanlig handledag kan så mye som 50 prosent av alle ordrer være trukket tilbake på under ett sekund, uten at en eneste handel har funnet sted.

- Et motiv kan være å manipulere, men det kan like gjerne være en strategi for å beskytte seg mot aktører i markedet som vil utnytte at man forsøker å handle store volum. Ved å trekke en ordre raskt tilbake får ikke slike aktører tid til å utnytte posisjonen, forklarer finansprofessoren, som mener man må akseptere at investorer ønsker å beskytte seg mot å bli lurt i markedet.

Verdien av et millisekund

Lensberg mene